Rester og spor

Noen ganger må en som maler svare på de inntrykkene en får fra nærmiljø. Da Unni Skurdal og jeg fikk vårt første arbeidssted på Mykleby i Stor Elvdal i 1987, var de fleste husene i området bebodd. Mange av de som bodde der hadde røtter tilbake i en helt annen tid. De kunne fortelle fra sin oppvekst om store ungeflokker og arbeidsplasser innen skog, fløting og gårdsbruk. Nå er mange av husene enten feriesteder eller utleid til studenter fra høyskolen på Evenstad. Jeg fikk oppleve den siste delen av fløtingen langs Glomma. Fine dager med Glomma vår-svanger av stille flytende tømmerstokker. Riksvei 3 med kolonner av digre støyende trailere dominerer bildet i dag. Kanskje ser man til tider lettere hvilken vei samfunnet går når man bor utenfor de urbane sentra. En vandring i gjengrodde skoghold ban veiene byr på en nesten arkeologisk opplevelse, hvor rester fra en tidligere bygdekultur har satt sine spor.

Portretter /figurer i rom

Gjennom årene har jeg arbeidet litt med portretter i tegning, grafikk og maleri. Noen ganger som bestillingsarbeider og andre ganger ut fra egen motivasjon. Det å leve seg inn i et portrett krever en spesiell iakttakelse med mange innfallsvinkler. Materialet man bygger på kan være alt fra serier av foto og direkte skisser eller det aller beste, nemlig levende modell. Portretter av mennesker i sitt arbeidsmiljø har de senere årene vekket min interesse for å utforske temaet figurer i rom, hvor portrettet gradvis viker plassen for en friere abstraksjon. Naturmaleriet har hittil tatt for mye av min tid, slik at jeg ikke har fått arbeidet i dybden av dette temaet. Jeg har allikevel valgt å ta med noen eksempler fra sidelinjen av min produksjon.